Illustrasjonsbilde

Etter noen om og noen men, tenkte jeg at jeg kanskje skulle skrive litt på Hilde og Ingvills verden. Ja, for jeg har vel også en liten plikt til å skrive litt her. Ble litt inspirert av å lese på andre sine blogger (av de som er flinkere til å skrive), og fikk lyst til å skrive noe iallefall.
Var litt for lenge siden jeg hadde logget på nå, så gjorde først en feil og laget like godt en ny blogg. På 4 sekunder tror jeg. Sjekk ut hildeogingvillsverde-ingvill@blogspot.com . Og glem den siden.

For tiden holder jeg meg i Norges største by, Oslo. Midt i byen. Jeg bor med en liten gjeng fra Viken fhs og går på Høgskolen i Staffeldtsgate (til dere som ikke har kontroll, lissom). Her er det spennende, stressende, utfordrende, lærerikt, inspirerende. Å fortelle alt som har skjedd til nå, tror jeg ikke er vits. Men det har skjedd mye, men det er mye mer jeg gjerne skulle hatt tid til!

Jeg har nettopp kommet hjem fra en ett-døgns-retreat i forbindelse med et fag på skolen. Ett døgn med matservering, bibelmeditasjon, stilletid, tidebønn og peiskos. Det var litt deilig å komme seg ut av bymiljøet og hverdagens stress. Men det tar kanskje litt lenger tid enn ett døgn før man virkelig oppdager stillhetens skjulte sider? Vi hadde stille tid fra kveldsbønnen (ca 9-10tida) til middagsbønnen kl 12 neste dag. Det var litt rart å vøre en gjeng på 12 stykker som spiste frokost og satt sammen uten å si noe til hverandre. Men var utrolig deilig om morgenen egentlig. Jeg fikk ikke gjort meg noen store sensasjonelle tanker egentlig, men det å komme bort fra byen og alle kravene rundt seg, gav tid til å tenke på ting man ikke får tid til å tenke ferdig på. Man trenger det fra tid til annen.

Ellers har vi hatt studieuke denne uka, så vi kan "catche" opp med skolen igjen. Har hatt ting å jobbe med, selv om vi har hatt fri. Og så har jeg fått meg abonnoment på treningsstudio. Så nå skal jeg bli sprek! Iallefall sprekere..

Hej, så lenge!

Det nærmer seg...!

På et eller annet tidspunkt i livet har jeg lært at man må glede seg over det det er mulig å glede seg over, og heller tenke litt mindre på det som er mindre hyggelig. Siden eksamen nærmer seg, noe som betyr mange timer lesing og derfor ikke er så veldig gøy, så har jeg laget meg en liste over alt jeg kan glede meg til fremover:

• Minor Majority konsert


• Mew konsert


• Besøk av Ingvill og Ane


• Kings of Convenience konsert


• Slutt på undervisning


• Reise hjem til jul


• JUL og alle koselige, hyggelige ting det innebærer

I tillegg til disse "store" begivenhetene er det selvfølgelig en haug av små hyggelige øyeblikk innimellom! Hvorfor tenke negativt når det er så uendelig mye positivt?!?

Smil til verden, folkens! Og verden vil faktisk smile tilbake!

Studentliv

I et av mange ukonsentrerte øyeblikk på SV-bibliotektet fikk jeg en voldsom trang til å blogge. Heldigvis kan jeg dele livet mitt enkelt og greit med mobilen. Så i det jeg spiser min siste dent-pastill ønsker jeg dere en fantastisk dag i fin(!)været, og vender tilbake til lorenzkurver, gini koeffisienter og det totale fattigdomsgapet.

Forandring fryder

Etter å ha hatt samme layout her ca alltid, fant jeg plutselig ut en lørdags morgen at jeg ville gjøre noe med det.

Ha en fin dag!

Rapport fra en noe blaut sørlending

Nå er det snart 6 uker siden jeg flyttet fra det blide, varme sørland, til det litt våtere vestland. Selv om det har regnet nesten hver dag siden jeg kom hit, har ikke det lagt noen demper på stemninga. For det blir fort en vane å alltid ha regntøyet parat, eller iallefall en paraply i veska. Støvler er et must, og om du kommer dryppende våt inn på butikken ikledd regntøy fra topp til tå er det ingen som tenker noe mer over det. Det er igrunnen litt fint. En direkte virkning av at det kommer mye vann fra oven, er at Bergen er en særdeles rein by. Støv er for eksempel et relativt ukjent begrep. Bergen er derfor en vakker by, som tar seg spesielt godt ut i solskinn.

For er det noe jeg liker spesielt godt med alt regnet, så er det hvor vanvittig glad man blir med en gang det er fint vær. Bergensere vet å utnytte det lille finværet de får. Jeg kan for eksempel nevne at det sist søndag var strålende sol og blå himmel for første gang på omtrent 5 uker, noe som resulterte i 17.mai stemning og kø opp bakkene til Fløyen. Det er vel ut i fra observasjoner som denne at jeg har trukket slutninga at vi sørlendinger er bortskjemte. Her snakker vi grunnleggende forskjeller i hverdagsholdninga. Som sørlending må jeg innrømme at det er skuffende å kikke ut av vinduet om morgenen og alltid se en grå himmel og høre regnet som treffer sølepytten utenfor. Men nå som jeg har vært her en stund, begynner skuffelsen å gå over i likegyldighet. Det er den samme likegyldigheten vi sørlendinger som regel viser over det fine været vi ofte er velsignet med. Derimot blir vi i dårlig humør med en gang været skifter, og det blir regn. Bergensere, som er vant til regnet, blir i strålende humør med en gang været skifter og det blir fint. Kanskje er dette en litt urettferdig sammenligning, men jeg kan ikke huske at jeg noensinne har vært så glad for en skyfri himmel. Så når er det liksom vi sørlendinger opplever en form for ekstase på grunn av slike hverdagslige ting som været? Bare en tanke lissom...

Sånn ellers kan jeg vel nevne på slutten at jeg trives veldig godt på vestlandet, og skulle du bevege deg bort på denne kanten av landet vil jeg sette stor pris på besøk!

Vakre St. Halvardsvei 13. (Riktignok bor jeg i den røde delen av huset...)

Fortsettelse følger...