Soloppgang-tur

Dagen i dag startet med å stå opp før sola. Det vil si at man måtte stå opp før 09.15 i følge avisen. Det hele var nøye planlagt og fem over åtte sto jeg ved Lindtjønn i ca 2 minusgrader og ventet på mine to gode venner Ingvill og Ane. Og det tok ikke lang tid før de kom gående ut av mørket og turen vår mot Holmenkollen kunne starte. Sekkene våre var fylt av kakao, te, brødskiver, julekaker (spesielt pepperkaker!), frukt og ikke minst: tenneved og fyrstikker.

Dermed trasket vi i vei, kun i det håp at vi skulle få se tidenes fineste soloppgang. Skuffelsen kom da vi var på vei opp bakken til Holmenkollen. Soloppgangen hadde allerede begynt, og den så ikke så fantastisk ut... Men vi kom oss da til toppen, og meg og Ane satt oss ned for å nyte maten vår. Ingvill hadde vært så lur at hun spiste frokost før vi gikk, og hadde dessuten glemt noe å sitte på. Derfor endte det med at hun for det meste sto bak oss. Jeg har en rar følelse av at turen ikke var den mest optimale for hennes del fordi; vannet til kakaoen var egentlig bare lunka, papperkakene var ikke så veldig gode allikevel og hun gledet seg til å komme hjem nesten med en gang vi ankom stedet.

Ingvill og Ane med "oppgangen" i bakgrunnen

Men hovedgrunnen til at vi faktisk tok denne turen var altså soloppgangen. Jeg må si at vi alle ble ganske så skuffa. "Soloppgangen" vi fikk se var en liten oransje strek langt borte i horisonten og sola kom aldri opp. Derfor ble vi enige om at det ikke kunne kalles noe mer enn "oppgang". Men jeg fikset bål og det hele ble ganske så trivelig allikevel. Så da tiden var inne for at frosne fingre og bein måtte tines opp og vi skulle snu nesa hjem igjen var stemningen munter og det var desidert lysere enn da vi gikk den andre veien.

Så gikk vi altså hjem igjen i lyset.

Ane varmer seg på bålet

Spising

Ingvill med "oppgangen" bak seg

PS: I løpet av turen møtte vi kun to menn og en hund. Den ene mannen møtte vi to ganger og Ingvill greide da å regne ut at han altså hadde møtt oss seks ganger fordi vi var tre...

23. Desember

Det er et mysterium, men jeg kan ikke lenger poste på julebloggen.. Så i stedet for å poste en kommentar, som jeg gjorde 21. desember, tar jeg det heller på denne bloggen.

I dag er det min 17 ogethalvtårsdag! Bare så dere vet det.. Men det er også dagen før dagen! Det er lille julaften ! I morgen er dagen vi har ventet på i så lang tid. I morgen Jesu fødselsdag. (selv om den egentlige dagen skal være 17. april eller no, det sa de iallefall på schrødingers katt...)
For meg, er dagen før dagen, full av tradisjoner. I dag er det grøtspising, pynting av jultre og grevinnen og hovmesteren på nrk og selfølgelig hjemme alene filmen! Rart egentlig men sånne ting blir man aldri lei av! Hvert eneste år, like gøy hver gang! Hva er deres tradisjoner?

Snakkes folkens, God jul! (og gratulerer med dagen på forskudd, Vidar;))

Levende bil?!?

Har biler fri vilje?
Kan de bare kjøre av seg selv?
Har de muligheten til å kjøre opp en bakke uten at noen tråkker på gassen?

Ja, Gunda kan det.
Jeg henviser også til denne siden.



Dessuten vil jeg understreke at de anklager som blir rettet mot meg på denne siden er uttalt fullstendig uten grunnlag!

Vinter?

Jeg er en av de som venter spent på vinteren, og naturlig nok prøver å finne så mange vintertegn som mulig. Og i dag kan jeg melde at det faktisk er kaldt! Jeg har nå akkurat kjørt scooter til Voie, og det var en meget kald opplevelse. Men åååå så deilig med litt kulde igjen! Selv om Øyvind og Katrine har lovet meg hvit jul, er jeg fortsatt litt engstelig...
Jeg kan nesten ikke vente til jeg kan gå på ski og skøyter igjen! Jippi!

Ellers tror jeg at dagen i dag kan bli ganske perfekt. For første dag på ca 2 måneder regner det ikke (!), sola skinner faktisk, det nærmer seg jul, kanskje jeg skal på juleshopping med Vilde, og livet smiler til meg fra alle kanter=)
Kan det bli bedre?!?

Jeg vil også benytte anledningen til å fortelle alle at det hver dag hele desember kommer ny post på Julebloggen vår. Tror det er verdt å stikke innom der en gang i blant!

Ha en fin dag folkens, og nyt livet!

Muffins-baking og griseri

Når man har fri fra skolen får man plutselig lyst på muffins. Og de gangene det skjer, finner man en oppskrift og begynner og bake. Da hender det så klart at man smelter smøret, som denne gangen ikke skulle smeltes, og man ender opp med å sløse bort 200g smør til ingen nytte. Men hva gjør man så med smelta smør som ikke skal brukes? Jo det putter man kaldt vann i og venter på at det skal stivne.

Det hender også at man er veldig flink til å miste melposer i gulvet når man har fri. Heldigvis er det ikke alltid at posen er helt åpnet. Men det er allikavel ganske enkelt å søle med mel, og av og til er store deler av kjøkkenet og bakeren selv full av mel når bakingen nærmer seg slutten. Av og til oppdager man også at det kun er tre store muffins former igjen når disse tre allerede er brukt, og man ender opp med mange små istedet for de store gode. Av og til blir disse formene litt for fulle og da hender det at deigen renner utover brettet mens de stekes. Men heldigvis er det ikke alltid at alle formene er like fulle.

En gang i blandt håper man at resultatet likner på bildet i boka, og noen ganger aner man lenge før de er ferdige at de ikke kommer til å likne.
Noen ganger smaker faktisk resultatet veldig godt. Og man kan glede seg over en vellykket bakedag, hvis man da ser bort ifra et kjøkken som har gjennomgått et fryktelig snø-vær, det halvveis stivna smøret som uheldigvis noen ganger havner i vasken i stedet for søpla, og alt deig-sølet, som naturligvis befinner seg over store deler av genseren til den som for en gangs skyld hadde fri fra skolen =)

Verdens viktigste dyr, nr 6

Meg og Katrine fant ut at ei stor svømmende ku er urettferdig glemt. Derfor vil vi igjen belyse dette høyst interessante dyret ved å gi det 6. plassen på lista vår! La meg presentere SJØKUA!

Sjøkua blir delt i to familier; Dugongfamilien og Manatfamilien. Den største forskjellen mellom disse to familiene er skalleformen og halen. Manatene har rundere hode en Dugongene, mens sistnevnte har delt hale, det har ikke Manatene.

Sjøkua har det vitenskapelige navnet Sirenia, som kommer fra ordet sirene som betyr havfrue!

Ellers har sjøkuene mye kroppsfett og kan velge om de vil svømme eller gå. Når de går, bruker de armene sine som bein og labber rundt på havbunnen. De samme armene brukes som årer når de svømmer, og spiseredskaper når de skal ta til seg næring.
Sjøkua er temmelig tannløs og har brystvortene sine plassert under armene. Disse dyrene kan lett bli tatt for å være steiner når de ligger på bakken, dette på grunn av den flotte gråfargen deres.

Disse store kuene finnes i både freskvann og saltvann, noen mener faktisk at manatene er avhengig av tilgang til ferskvann mens dugongene kan skille ut salt i nyrene sine, og derfor klarer seg med bare sjøvann.
Sjøkua trives best under vann der den spiser og hviler. Men hvert kvarter må den opp til overflaten for å puste. Da flyter de enkelt og greit rett opp til overflaten og trekker pusten, før de synker til bunnen igjen. Tung beinbygning uten beinmarg gjør at de kan ligge på bunnen uten å flyte opp.

Man regner med at de nærmeste nålevende slektningene er elefanten og den asiatiske fjellgrevlingen.

Sjøkua er utrydnings trua og har det ikke lett i denne verden. Blandt annet er de urettferdig undertrykt av hvalross, sel og sjøløve.

Sjøkuene kan bli 3 meter lange og veie 400-500kilo.

Jeg håper nå at du ALDRI mer vil tro at sjøkua er ei ku som lever under vann, eller som vist på bildet. Dette er en fryktelig feiltakelse, som jeg håper ikke er deres oppfatning av dette særdeles viktige dyret.

Ellers vil jeg bare be dere om å passe på litt neste gang du skal bade. Steinen på bunnen kan være ei sjøku...

Tips: følg med på julebloggen i desember!