Så kom den etterlengtede posten!

Beklager folkens! Det var ikke meningen at denne posten skulle komme SÅÅ sent! Vi hadde jo store planer om å skrive en post om Hilde, Ane og min fantastiske Oslo-tur! Så derfor kommer det nå en post om våre opplevelser i Oslo. (Hilde, du må bare supplere med ting hvis du kommer på noe!) Forbered dere på en lang, men en "absolutt verde å lese" post!


Tidlig lørdags morgen (3. november) møtte Hilde og jeg opp på rutebilstasjonen. Vi var fulle av forventninger for en super helg! Ane hadde allerede reist til Oslo for å møte sin kjære Leo. Etter noen raske timer i buss, ankom vi Hovedstaden. Vi småbyjenter er jo ikke vant til slikt storbyliv og vi brukte en del tid på å komme oss inn i dette mønsteret. Byen Oslo var for oss en stor, kald og skummel by, og utfordringene kom mot oss med en gang vi stakk beina våre utenfor sentralbanestasjonen. Først var det å finne ut hvor Karl Johan var. Vi fant den temmelig fort og spradet oppover den store, folkefulle gaten. Vi var bare noen i mengden, men fant fort en måte å peke oss ut på. Småbyjentene som vi er, vant med gågaten Markens, var vi ikke helt klar for trafikklys i handlegaten. Så siden vi ikke tenkte over det gikk vi rett ut i en kryssende gate og fikk en tutende buss susende rett mot oss i stor fart. Det var visst rødt lys... Og det fikk Hilde påpekt da bussjåføren, stresset som han sikkert var, stoppet for å si noen strenge ord til henne. (jeg holdt meg på den andre siden) Men med motet oppe fortsatte vi å spasere oppover Karl Johan for vårt egentlige mål: den sentrale leiligheten til de fem guttene: Bjørn Stian, Tobben, Tor Arne, Tor-Marius og Svein, som Hilde og jeg skulle være så heldige å få låne soveplass av. Vi gikk langt og lenge, opp hele Karl Johan og videre helt til vi svingte ned en vei. Der "ventet" allerede velkomstkomiteen vår, Bjørn Stian, som var på vei mot oss. Han, på sin side, skulle en tur på Glow frisør
for å få seg en klipp, så vi fortsatte til vi kom til den riktige leiligheten, hvor Tor Arne viste oss inn. Det må tas med i historien at det var en kjempe fin leilighet!

Hilde og jeg skyndet oss ganske fort ut igjen, for vi var klare for shopping!! Forventningene var store for hva som ventet oss i denne store byen! Men store byer har mye folk, og det var det vi fikk erfare. Shopping ble det ikke så veldig mye av, for å si det sånn. Det var like mange folk som det er i Kristiansand på Handelens dag på en fin sommer dag samtidig med juleshoppingen de siste dagene før julaften. Vi stanset foran flere butikker, uten å gå inn, siden det var så mye folk der! Så etter intense timer dro vi på Italiensk resturant og spiste oss mette på pasta. Etter middagen snek vi oss inn på dametoalettet, hvor vaskene var automatiske og skrudde seg på i ett kjør, og skiftet om til Startskjerf. For nå var det rett før vi skulle på årets viktigste Start-kamp!

Før vi dro på kampen fikk vi forøvrig erfare to effekter, hvis man kan kalle det det, som tydeligvis preget en del av innbyggerne i Oslo. Nemlig Kiwi- og Rimi-effekten. Gående langs Karl Johan gikk vi inn på en Narvesen, for jeg ville ha en kaffi. Da jeg skulle betale oppdaget jeg at hundrelappen jeg skulle betale med nesten var revet i to. Heldigvis sa gutten i kassa at det gikk greit, så da han skulle gi meg pengene tilbake ville han gi meg 280 kroner! Men jeg måtte stoppe ham, ærlig som jeg er. For det var jo en Narvesen kiosk, ikke Kiwi. For det er ikke sånn på Narvesen at når noe ikke er bra nok får man dobbel pris tilbake! (Da vi gikk nedover Karl Johan lærte vi oss et nytt ord, "Djungsjush". For å drikke kaffi mens man går er ikke lett. Djungdjush beskriver den bevegelsen kaffien gjør mens man prøver å drikke den gående. Kaffien bølger fram og tilbake mens man prøver å få en slurk, og plutselig kommer alt på en gang! Djungdjush!) Så gikk vi videre til Rimi, for å kjøpe litt mat. Da kvinnen som var før oss skulle betale, gav hun akkurat det hun skulle, men kassa-gutten syntes ikke det var nok og spurte etter 30 kroner mer. Det er det vi kan kalle Rimi-effekten!

Så var det tid for kamp! Vi tok T-banen til Ullevål og var så heldige at vi fikk sitte overfor en full, trøtt svenske som snakket med oss, med så og si lukkede øyne! Vi var glade da vi kom oss av T-banen og kunne bevege oss mot Ullevål stadion!



Vi fikk oss billetter og gode plasser på kortsiden sammen med Start-supporterne. Kampen er det ikke så mye å si om. Resultatet har gått inn i historiebøkene og det blir en stund til neste Startkamp på en så stor bortebane. Deppa som vi var (vel, vi var vel heller overrasket over hvordan det er mulig å spille så dårlig!) sneik vi oss hjem igjen til overnattingsstedet vårt. Der var vi så heldige at vi fikk låne en film av Bjørn Stian som vi så på. ("I dine sko" het den og var en veldig koselig film!) Da var en lang, men begivenhetsrik dag over og vi gikk og la oss inne
på Sveins rom.
Du henger vel med, eller?

Søndag morgen stod vi opp, spiste forkost og så gikk turen til Vigelandsparken og vi møtte Ane.



Vi gikk en veldig fin tur i parken og tok etterhvert trikken ned til Aker Brygge og kjøpte oss en kaffi og noe å spise. Så hadde Hilde og jeg en koselig middag med Bjørn Stian i leiligheten, før vi kom oss av sted til helgens høydepunkt! Nemlig den egentlige grunnen til vår lille tur, Arcade Fire konsert! Det var så utrolig bra at selv jente med dreads,
høye mennesker og fulle svensker ikke kunne ødelegge for oss! (De høye menneskene ødela utsikten, jenta med dreadsene kilte meg i øyene, nesa og hele fjeset med den stive hestehalen sin og den fulle svensken prøvde gang på gang å legge an på Hilde, men hun klarte å stå imot! ) Etter et temmelig daft oppvarmingsband kom Arcade Fire og gav oss en opplevelse vi sent kommer til å glemme! Utrolig bra! Men konserten var selvfølgelig forsinket og vi måtte gå før ekstranummerne, (Jeg klarte å gå rett i en øl så hele skoen min ble dynket, og vi så Tor Milde på vei ut) for å rekke nattoget som Hilde og jeg skulle ta hjem. Vi tok farvel med Ane, den store byen og alle de som bor der, og gikk inn på sentralbanestasjonen hvor vi hadde ankommet et og et halvt døgn tidligere. Tross en stor og skummel by, fikk vi mange positive opplevelser og minner for resten av livene våre og for våre lesere på denne bloggen! Håper dere hang med hele veien ned!

Jeg må bare minne dere på at fra og med 1. desember flytter vi midlertidig over til vår kjære juleblogg, hvor det kommer til å være en ny post hver dag! Det lover vi!!! (så langt vi klarer...)
(Hildes kommentar: "så langt vi klarer.."??? Hva er dette? Vi LOVER å gi dere en ny post hver dag frem til jul! Ikke sant Ingvill?)

Så da sees vi der til lørdag!
Over and Out!