Hverdagspoesi

En dagligdags samtale mellom to medlemmer av 3AFC

Hilde:
En religionstime, så fryktelig kjørr,
jeg vil heller ete mitt eget snørr.
Gjøre oppgaver selv,
tenke på særemnet til sene kveld.
Jeg er så lei av skoletimer,
derfor sitter jeg heller og rimer.

Eirin:
Ja, fy for no dritt!
Vi er på skolen alt for titt.
Jeg vil bare hjem,
til min egen gode seng.
Bare sove bort alle problemer,
da kjenner jeg at jeg er glad at jeg lever!

Hilde:
På tide å forbanne Heidi,
ja, på tide å bli litt freidig.
Ho er fryktelig streng,
og vi jobber på spreng.
Ja vi overarbeider oss for en lærer.
La oss bombandere ho med råtne pærer!

Eirin:
Det finns flere dumme lærere,
går det an å bli særere?
Karakterutskrifter de må oss gi,
det de egentlig vil er å gi oss svi.
Umenneskelige det er det de er,
i tillegg har de stygge tær!

Hilde:
Ja, lærerne er en egen art,
det første de gjør er å lage klassekart.
Deretter går det bare ned,
de lar oss aldri være i fred.
Hvordan vi holder ut i 13 år,
det er det nok svært få som forstår.
Men til høsten er det endelig vår tur,
til å forlate skolesystemets forhatte bur!

Eirin:
Jeg gleder meg til helga,
hvor det skal bli gøy.
Kanskje vil jeg også kjøpe noe nytt tøy.
Ja, vi skal feire for at vi er ferdig,
med særemnet som ble lite troverdig.
Du har også bursdag, det må vi huske.
Husk på at i gavene det er forbudt å luske!

Hilde:
Ja, helga skal bli en kjempe fest,
da skal jeg spise kake og middagsrest.
Jeg er klar for å gjøre litt sprell,
og det inkluderer ikke plukking av kantarell!
Jeg håper at ute det fint vær blir,
og uten is på veien så ikke bilen sklir.
Da er verden slik den skal være,
og menneskene lever i en god atmosfære.