På vegne av begge oss i Hilde og Ingvills verden vil jeg beklage mangelen på oppdateringer det siste halve året. Og nå som russetida er ferdig og man skulle tro vi hadde god tid, kommer eksamen og plutselig masse å gjøre igjen. Årets første eksamen ble unnagjort tidligere i dag, og jeg er veldig glad for at jeg aldri mer må skrive en tekst på norsk bokmål. Nå gjenstår det bare litt nynorsk og litt matte, pluss en halv time prating med et par lærere, og vips (!), så er vi ferdige med 12 års skolegang.
Jeg innser nå at det faktisk blir litt trist å slutte på skolen også. Nå har jeg brukt tre år på Katta og fått mange gode venner og bekjentskap. Sjansen for at jeg
kommer til å miste kontakten med noen av de jeg har blitt kjent med, er svært stor. Å skulle
forlate mennesker jeg har truffet hver dag i tre år, og kanskje ikke snakke med dem igjen på en god stund, er ikke en hyggelig tanke. Også tanken på å skulle ut i verden og bli stor, er til tider litt skremmende. Men mest av alt er det en deilig følelse. Det skal bli fint å endelig kunne styre livet i den retningen jeg selv har lyst til at det skal gå. Det er vel ikke til å stikke under en
stol at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å treffe nye mennesker, oppleve nye ting og nye steder.
Men det store spørsmålet gjenstår fortsatt, og jeg har en følelse av at det kommer til å fortsette å være ubesvart en stund. Hva skal jeg bli når jeg blir stor?
Det høres dumt ut å si at jeg vil forandre verden. Jeg har vel innsett for lenge siden at det er litt vel ambisiøst å satse på å redde hele verden. Men hvis jeg kan bli gammel, tenke tilbake på livet mitt og se at jeg har utgjort en forskjell for noen, vil jeg være fornøyd. Hvis jeg kan være med å forandre en enkelt persons liv, da har jeg vel forandret verden sett med denne personens øyne?
5 kommentarer:
Jaja Hilde, det kan være du får deg en overraskelse med tanke på at du aldri mer skal skrive en tekst på norsk bokmål igjen. Jeg trodde det samme da jeg var ferdig på skolen, men plutselig oppdaget jeg at man skrev tekster når man gikk på universitetet også. Og da jeg hadde hatt min siste eksamen der tenkte jeg at jeg aldri skulle skrive tekster på bokmål igjen, men jeg tok jammen feil der også. For på jobb nå gjør jeg jo ikke annet enn å skrive tekster på bokmål. Men det blir gøyere med årene, du får trøste deg med det!
Ellers kan jeg melde om at russekortene kom på onsdag, det var kjempegøy!!
Jaja, jeg har iallefall skrevet min siste tekst i faget bokmål. Og jeg ser for meg at de tekstene jeg kommer til å skrive om i senere tid, er om ting som muligens er litt mer interessante enn Ivar Aasens arbeid, eller tolkning av et dikt fra 1800-tallet.
Bra russekortene falt i smak =)
Fin tanke å forandre verden for en person. Den tar jeg med meg!
Ellers har jeg brukt kvelden til å glede meg over Melodi Grand Prix med din kjære søster og din kjære bror. Vi er alle like overrasket over at Aserbadjan fikk så mange poeng som de fikk...
Takker også for russekortene som ble sendt hit til Oslo! Mye moro:)
Godt du tok initiativ til å skrive en post! Jeg har tenkt på det.... men det har liksom aldri blitt noe! Samtidig var dette også en veldig fin post, som jeg kjenner meg ganske godt igjen i.
Bare det at jeg på lese biologi i dag..! ;(;(
Men så er vi ferdige! Juhu!!
Flott med post.
hyggelige tanker...
jeg har bestemt meg fpr ikke å bli så velig mye større. bare litt, kanskje.
God eksamen i morgen!
Legg inn en kommentar