fredag, desember 29, 2006

Soloppgang-tur

Dagen i dag startet med å stå opp før sola. Det vil si at man måtte stå opp før 09.15 i følge avisen. Det hele var nøye planlagt og fem over åtte sto jeg ved Lindtjønn i ca 2 minusgrader og ventet på mine to gode venner Ingvill og Ane. Og det tok ikke lang tid før de kom gående ut av mørket og turen vår mot Holmenkollen kunne starte. Sekkene våre var fylt av kakao, te, brødskiver, julekaker (spesielt pepperkaker!), frukt og ikke minst: tenneved og fyrstikker.



Dermed trasket vi i vei, kun i det håp at vi skulle få se tidenes fineste soloppgang. Skuffelsen kom da vi var på vei opp bakken til Holmenkollen. Soloppgangen hadde allerede begynt, og den så ikke så fantastisk ut... Men vi kom oss da til toppen, og meg og Ane satt oss ned for å nyte maten vår. Ingvill hadde vært så lur at hun spiste frokost før vi gikk, og hadde dessuten glemt noe å sitte på. Derfor endte det med at hun for det meste sto bak oss. Jeg har en rar følelse av at turen ikke var den mest optimale for hennes del fordi; vannet til kakaoen var egentlig bare lunka, papperkakene var ikke så veldig gode allikevel og hun gledet seg til å komme hjem nesten med en gang vi ankom stedet.


Ingvill og Ane med "oppgangen" i bakgrunnen


Men hovedgrunnen til at vi faktisk tok denne turen var altså soloppgangen. Jeg må si at vi alle ble ganske så skuffa. "Soloppgangen" vi fikk se var en liten oransje strek langt borte i horisonten og sola kom aldri opp. Derfor ble vi enige om at det ikke kunne kalles noe mer enn "oppgang". Men jeg fikset bål og det hele ble ganske så trivelig allikevel. Så da tiden var inne for at frosne fingre og bein måtte tines opp og vi skulle snu nesa hjem igjen var stemningen munter og det var desidert lysere enn da vi gikk den andre veien.

Så gikk vi altså hjem igjen i lyset.


Ane varmer seg på bålet



Spising



Ingvill med "oppgangen" bak seg



PS: I løpet av turen møtte vi kun to menn og en hund. Den ene mannen møtte vi to ganger og Ingvill greide da å regne ut at han altså hadde møtt oss seks ganger fordi vi var tre...

11 kommentarer:

Katrine sa...

Det hørtes ut som en fin tur!
Tipper dere glemte å synge "sol, sol, kom igjen!" Det må dere gjøre neste gang, så kommer nok sola skal dere se!!

God tur til Hilde!
og Ingvill - jeg gleder meg som en flodhest til i morra jeg=)

Katrine sa...

Pingvinspillet er forresten finest<3 jeg elsker det!!

Anonym sa...

Etter denne "oppgangen", og "soloppgangen" i Arba Minch tror jeg egentlig at det er vanskelig å jakte på den perfekte soloppgang. Sola vil vise seg fra sin beste side når vi minst venter det. Men det virket som en veldig koselig tur, det er alltid deilig å være ute om morgenen, uansett hvor fin sola er (selv om det er pluss).

Hilde sa...

Turen var fin, men oppgangen enda mer skuffende enn den i Arba Minch og ikke minst var det mye kaldere enn i Afrika...

Katrine og Øyvind sa...

Hvor mange poeng har vi nå??

Anonym sa...

Idag var det en helt nydelig soloppgang, skyene var heilt rosa, men fikk ikke studert den så nøye fordi æ måtte på skolen. Såååååå vakker.

Anonym sa...

Var faktisk på Holmekollen i dag å så på soloppgangen, sammen med Stray og mange andre. Vi var nemlig på vår vanlike joggetur med skolen...Den var ganske fin faktisk..

Anonym sa...

Hvor mange poeng har vi???

Hilde sa...

Hvor mange poeng dere har avhenger helt av hva Vilde har sett. For å bli sammen fikk dere 150 poeng, og da gjenstår det vel bare å regne sammen. 132 + 80 + 150 = <3
Gratulerer!

Vilde sa...

Pluss at de klemte to ganger å... Men vant de nesten ikke da de ble sammen??

Hilde sa...

Vilde: Jo jeg vil si at de vant da de ble sammen! Men vi kan jo gå over til gamle takter, der vi bare ser hvem som ser mest sammen ut. Og hvis de faktisk ER sammen, så burde det vel ikke være noen kunst å fortsette å lede den konkurransen.

Vidar: Du har helt rett! På vår oppgang var det iallefall ikke noe varme.