Om varme, stjerner og snø.

Som ekte sørlending vet jeg å nyte livet om sommeren. Når man har ferie og været er sånn som det bare kan være på sørlandet, blir det fort mange late dager ute i sola. Og det er vel ikke til å stikke under en stol (solseng?) at det ikke alltid er like spennende. Det er da tankene stikker avgårde til en annen planet eller en annen tid. Det var akkurat det som skjedde her en dag. Jeg lå ute på verandaen og ante fred og ingen fare. Gradestokken viste 28 grader i skyggen og livet var generelt fint. Det ble etterhvert ganske så godt og varmt, og jeg begynte å tenke på sist gang jeg var så varm. Jeg kom fram til at det måtte ha vært i Afrika i vinter. Du vet sikkert hvordan tankene fungerer, og plutselig var jeg tilbake i Kenya på fjelltur opp Mt. Koh. (Bildet viser toppen fra der vi startet turen)

Sannsynligvis er det den varmeste opplevelsen jeg noensinne har hatt. Forstill deg ei støvete, bratt fjellside der stien slynger seg opp i det uendelige mellom busker og kaktustrær. Du befinner deg i Kenyas varmeste, tørreste område og skal bestige et fjell på litt over 3000 meters høyde. Ikke nok med det, temperaturen ligger på omkring 50 grader, altså omtrent 60 graders forskjell til Norge i slutten av januar. Bare tanken på å skulle gjøre noe fysisk gjorde oss slitne. Men turen skulle gjennomføres, og i løpet av de fire timene opp svettet vi på steder vi aldri før hadde svettet, mens vi ellers prøvde å nyte den stadig mer fantastiske utsikten.

Utsikten halvveis oppe

Det jeg egentlig hadde tenkt å fortelle fra denne turen har igrunnen ikke noe med varmen å gjøre. For vi kom opp på et slags platå litt nedenfor toppen, der skulle vi bo den natta, hjemme hos noen av de lokale som bor der oppe. Utsikten der var upåklagelig, og menneskene like så. Den kvelden gikk vi de 500meterne til doen, og ble sittende utenfor å vente i dokø. Det er her den virkelige historien min kommer. For mens vi venta snakket vi med ei jente på omtrent vår egen alder. Hun var veldig interessert i hvor vi kom fra, og vi fortalte gledelig om Norge og hvor kaldt det er om vinteren med snø og is. Jeg tror det er en av de beste opplevelsene jeg har hatt i løpet av mine 20 år. Det å stå der under den mest fantastiske stjernehimmelen jeg noensinne har sett, vite at man befinner seg omtrent 3000 meter over havet på et annet kontinent, og oppi alt skulle forklare noen hva snø er. Noe mer surrealistisk, men allikevel så ekte og fantastisk skal du lete lenge etter.

Neste morgen sto vi opp, gikk den siste biten til toppen og fikk med oss en nydelig soloppgang.

Fortsatt god sommer!