Rapport fra en noe blaut sørlending

Nå er det snart 6 uker siden jeg flyttet fra det blide, varme sørland, til det litt våtere vestland. Selv om det har regnet nesten hver dag siden jeg kom hit, har ikke det lagt noen demper på stemninga. For det blir fort en vane å alltid ha regntøyet parat, eller iallefall en paraply i veska. Støvler er et must, og om du kommer dryppende våt inn på butikken ikledd regntøy fra topp til tå er det ingen som tenker noe mer over det. Det er igrunnen litt fint. En direkte virkning av at det kommer mye vann fra oven, er at Bergen er en særdeles rein by. Støv er for eksempel et relativt ukjent begrep. Bergen er derfor en vakker by, som tar seg spesielt godt ut i solskinn.

For er det noe jeg liker spesielt godt med alt regnet, så er det hvor vanvittig glad man blir med en gang det er fint vær. Bergensere vet å utnytte det lille finværet de får. Jeg kan for eksempel nevne at det sist søndag var strålende sol og blå himmel for første gang på omtrent 5 uker, noe som resulterte i 17.mai stemning og kø opp bakkene til Fløyen. Det er vel ut i fra observasjoner som denne at jeg har trukket slutninga at vi sørlendinger er bortskjemte. Her snakker vi grunnleggende forskjeller i hverdagsholdninga. Som sørlending må jeg innrømme at det er skuffende å kikke ut av vinduet om morgenen og alltid se en grå himmel og høre regnet som treffer sølepytten utenfor. Men nå som jeg har vært her en stund, begynner skuffelsen å gå over i likegyldighet. Det er den samme likegyldigheten vi sørlendinger som regel viser over det fine været vi ofte er velsignet med. Derimot blir vi i dårlig humør med en gang været skifter, og det blir regn. Bergensere, som er vant til regnet, blir i strålende humør med en gang været skifter og det blir fint. Kanskje er dette en litt urettferdig sammenligning, men jeg kan ikke huske at jeg noensinne har vært så glad for en skyfri himmel. Så når er det liksom vi sørlendinger opplever en form for ekstase på grunn av slike hverdagslige ting som været? Bare en tanke lissom...

Sånn ellers kan jeg vel nevne på slutten at jeg trives veldig godt på vestlandet, og skulle du bevege deg bort på denne kanten av landet vil jeg sette stor pris på besøk!

Vakre St. Halvardsvei 13. (Riktignok bor jeg i den røde delen av huset...)

Fortsettelse følger...