Verbalisering

Jeg vil nå forklare dere et fenomen i norsk gramatikk, som jeg håper finnes. Jeg og Vilde har valgt å kalle det verbalisering.
Dette er noe jeg tror jeg egentlig har funnet på ganske av meg selv og gjelder følgende: når noe må sies veldig kort, men det ikke er mulig å gjøre det kortere.
Av erfaring kan jeg si at det er velig nyttig når man skal sende meldinger, såkaldt SMS.
Jeg kan prøve å gi et eksempel. Som mange av dere vet har meg og Vilde faget Støttekontakt. En dag vi skulle ha møte i faget sendte jeg følgende melding til min venn: Hei! Hvor ska vi støttekontakte?
Det som er gjort her er at substantivet støttekontakt er blitt gjort om til et verb. Dette gjør hverdagen mye lettere.
Et annet eksempel som allerede er i bruk, er "å sykle". I stedet for å si at du brukte sykkelen, faller det seg naturlig å si at du sykla. Det gjelder også å blogge.

Derfor vil jeg gi dere følgende ord å tenke litt på:
å kjøre bil - å bile - biler - bila/bilet - har bila/bilet

å legge seg i senga - å senge - senger - senga/senget - har senga/senget

å lese avisen - å avise - aviser - avisa/aviset - har avisa/aviset

å snakke i mobilen - å mobile - mobiler - mobila/mobilet - har mobila/mobilet

å skifte lyspære - å lyspære - lyspærer - lyspæra/lyspæret - har lyspæra/lyspæret

å høre på musikk - å musikke - musikker - musikka/musikket - har musikka/musikket

Som dere ser bøyes disse verbene etter normale regler.

Men nå skal jeg middage.
Ha en fin dag!