Studentliv

I et av mange ukonsentrerte øyeblikk på SV-bibliotektet fikk jeg en voldsom trang til å blogge. Heldigvis kan jeg dele livet mitt enkelt og greit med mobilen. Så i det jeg spiser min siste dent-pastill ønsker jeg dere en fantastisk dag i fin(!)været, og vender tilbake til lorenzkurver, gini koeffisienter og det totale fattigdomsgapet.

Forandring fryder

Etter å ha hatt samme layout her ca alltid, fant jeg plutselig ut en lørdags morgen at jeg ville gjøre noe med det.

Ha en fin dag!

Rapport fra en noe blaut sørlending

Nå er det snart 6 uker siden jeg flyttet fra det blide, varme sørland, til det litt våtere vestland. Selv om det har regnet nesten hver dag siden jeg kom hit, har ikke det lagt noen demper på stemninga. For det blir fort en vane å alltid ha regntøyet parat, eller iallefall en paraply i veska. Støvler er et must, og om du kommer dryppende våt inn på butikken ikledd regntøy fra topp til tå er det ingen som tenker noe mer over det. Det er igrunnen litt fint. En direkte virkning av at det kommer mye vann fra oven, er at Bergen er en særdeles rein by. Støv er for eksempel et relativt ukjent begrep. Bergen er derfor en vakker by, som tar seg spesielt godt ut i solskinn.

For er det noe jeg liker spesielt godt med alt regnet, så er det hvor vanvittig glad man blir med en gang det er fint vær. Bergensere vet å utnytte det lille finværet de får. Jeg kan for eksempel nevne at det sist søndag var strålende sol og blå himmel for første gang på omtrent 5 uker, noe som resulterte i 17.mai stemning og kø opp bakkene til Fløyen. Det er vel ut i fra observasjoner som denne at jeg har trukket slutninga at vi sørlendinger er bortskjemte. Her snakker vi grunnleggende forskjeller i hverdagsholdninga. Som sørlending må jeg innrømme at det er skuffende å kikke ut av vinduet om morgenen og alltid se en grå himmel og høre regnet som treffer sølepytten utenfor. Men nå som jeg har vært her en stund, begynner skuffelsen å gå over i likegyldighet. Det er den samme likegyldigheten vi sørlendinger som regel viser over det fine været vi ofte er velsignet med. Derimot blir vi i dårlig humør med en gang været skifter, og det blir regn. Bergensere, som er vant til regnet, blir i strålende humør med en gang været skifter og det blir fint. Kanskje er dette en litt urettferdig sammenligning, men jeg kan ikke huske at jeg noensinne har vært så glad for en skyfri himmel. Så når er det liksom vi sørlendinger opplever en form for ekstase på grunn av slike hverdagslige ting som været? Bare en tanke lissom...

Sånn ellers kan jeg vel nevne på slutten at jeg trives veldig godt på vestlandet, og skulle du bevege deg bort på denne kanten av landet vil jeg sette stor pris på besøk!

Vakre St. Halvardsvei 13. (Riktignok bor jeg i den røde delen av huset...)

Fortsettelse følger...

Om varme, stjerner og snø.

Som ekte sørlending vet jeg å nyte livet om sommeren. Når man har ferie og været er sånn som det bare kan være på sørlandet, blir det fort mange late dager ute i sola. Og det er vel ikke til å stikke under en stol (solseng?) at det ikke alltid er like spennende. Det er da tankene stikker avgårde til en annen planet eller en annen tid. Det var akkurat det som skjedde her en dag. Jeg lå ute på verandaen og ante fred og ingen fare. Gradestokken viste 28 grader i skyggen og livet var generelt fint. Det ble etterhvert ganske så godt og varmt, og jeg begynte å tenke på sist gang jeg var så varm. Jeg kom fram til at det måtte ha vært i Afrika i vinter. Du vet sikkert hvordan tankene fungerer, og plutselig var jeg tilbake i Kenya på fjelltur opp Mt. Koh. (Bildet viser toppen fra der vi startet turen)

Sannsynligvis er det den varmeste opplevelsen jeg noensinne har hatt. Forstill deg ei støvete, bratt fjellside der stien slynger seg opp i det uendelige mellom busker og kaktustrær. Du befinner deg i Kenyas varmeste, tørreste område og skal bestige et fjell på litt over 3000 meters høyde. Ikke nok med det, temperaturen ligger på omkring 50 grader, altså omtrent 60 graders forskjell til Norge i slutten av januar. Bare tanken på å skulle gjøre noe fysisk gjorde oss slitne. Men turen skulle gjennomføres, og i løpet av de fire timene opp svettet vi på steder vi aldri før hadde svettet, mens vi ellers prøvde å nyte den stadig mer fantastiske utsikten.

Utsikten halvveis oppe

Det jeg egentlig hadde tenkt å fortelle fra denne turen har igrunnen ikke noe med varmen å gjøre. For vi kom opp på et slags platå litt nedenfor toppen, der skulle vi bo den natta, hjemme hos noen av de lokale som bor der oppe. Utsikten der var upåklagelig, og menneskene like så. Den kvelden gikk vi de 500meterne til doen, og ble sittende utenfor å vente i dokø. Det er her den virkelige historien min kommer. For mens vi venta snakket vi med ei jente på omtrent vår egen alder. Hun var veldig interessert i hvor vi kom fra, og vi fortalte gledelig om Norge og hvor kaldt det er om vinteren med snø og is. Jeg tror det er en av de beste opplevelsene jeg har hatt i løpet av mine 20 år. Det å stå der under den mest fantastiske stjernehimmelen jeg noensinne har sett, vite at man befinner seg omtrent 3000 meter over havet på et annet kontinent, og oppi alt skulle forklare noen hva snø er. Noe mer surrealistisk, men allikevel så ekte og fantastisk skal du lete lenge etter.

Neste morgen sto vi opp, gikk den siste biten til toppen og fikk med oss en nydelig soloppgang.

Fortsatt god sommer!

Heisann, ja!

Nå var det jammen meg lenge siden jeg har skrevet post på bloggen!
Trodde jeg kom til å gjøre det jevnlig iløpet av året på Viken, men ble dårlig med oppdateringer..! (Hilde var littegrann flinkere!)
Jeg kunne nok fortalt masse om et helt fantastisk år på folkehøgskole, men vet ikke om det er kjempe interessant og så ville det blitt en lang post..!

Men jeg vil gjerne fortelle om noe som er et slags utspring fra Viken, hvis man kan kalle det det? Jeg har gått et år på en musikkfolkehøgskole og vært i et miljø med stor fokus på musikk. Det har vært perfekt for meg! Og gjennom dette har jeg og en kamerat fra skolen, Erlend (fra Lillesand:-)), laget oss et lite musikkprosjekt som har utviklet seg til å bli litt seriøst. Vi spiller egenskrevet materiale og har etter hvert tatt oss navnet "Truth and beauty bombs". Vi har allerede fått oss noen spillejobber i bla. Lillesand og Gjøvik i sommer, og kommer til å prøve å få flere. Det er spennende å se hva det kommer til å utvikle seg til!

Så i den forbindelse vil jeg gjerne invitere DERE (alle som vil!) på konsert 25. juli klokka 21.00 på caféen Den Siste Glæde, i Lillesand! (50 kr for billett )
Det blir en konsert ute i caféens bakgård. Tenk dere en varm julikveld med koselig musikk og en god kopp kaffe;) Det blir kos, og enda koseligere med herlige folk som kommer og ser på!

Men før det kan dere sjekke ut MySpace-sida vår: myspace.com/truthandbb
Vi har allerede lagt ut noe musikk, og det kommer mer!
Vi sier ikke at musikken vår er perfekt, men koselig er den!
Håper dere også synes det!

Vi snakkes!