Navn-Names-Namen

Jeg vil begynne denne posten med en navne-erfaring jeg har gjort meg i løpet av mitt 18årige liv. Det hele skjedde i 9.klasse, da vi skulle konfirmere oss og vi skulle levere et typisk registringsskjema. Den eneste feilen med dette skjemaet var at det var tre navneruter. En til fornavn, mellomnavn og etternavn. Siden jeg ikke har noe mellomnavn tulla meg og min kjære søster med å sette inn forskjellige navn i denne ruta (skrevet med blyant så klart). Det endte iallefall med at jeg sendte skjemaet, og egentlig glemte hele greia. Men så kom jeg plutselig på en seriøs tabbe jeg hadde gjort. På mitt skjema stod det at jeg hette Hilde Teodorine Arnesen, og det er noe jeg helst ville slippe å hete gjennom hele konfe-tida. Derfor måtte mamma ringe til menighetshuset for å få dem til å slette dette ekstranavnet mitt, og en lattermild Tor Erling lurte på hvorfor jeg ikke ville hete det... Nei, kan du tenke deg det...?

Men navn er en fin ting, hvis de brukes med sunn fornuft. De er temmelig praktiske og gjør hele samfunnet mer oversiktlig. Tenk hvis vi ikke hadde

hatt navn, og måtte si du til alle... Hvilket kaos...
Men det er ikke egentlig det jeg vil skrive om i denne posten.

For, som Vilde vet godt, har jeg over en lengre periode irritert meg litt over at det alltid er en Dieter i tyskbøkene, og ser du en tysk film kan du nesten være sikker på at det kommer en Dieter, og hvis du skulle være så heldig å få høre en tysk kasett (de er litt gammeldagse i tyskland) eller CD er det alltid en Dieter innvolvert. Dieter er liksom tyskernes svar på Ola Normann. Dieter og Ursula Schmitt. Altså en helt normal mann. Men dette er egentlig heller ikke mitt budskap i dag...

På lørdag etter LBK var vi (dvs noen) samlet rundt et kjøkkenbord. Det var da plutselig mora til Øyvind, Åse, ringte. Og spørsmålet dukket opp om hva faren til den nevnte gutten heter. Og faren heter så klart Knut Frode. Dette er jo et riktig fint navn, men Solveig ville gjerne være best og kom med sin fars meget eksotiske navn, Egon. Det hele handlet om litt det samme prinsippet som "min far er sterkere enn din!", og de (dvs Solveig) ville gjerne ha en avstemning av hvilket navn som var rarest av de to. Avstemningen ble det aldri noe av, og den skal det ikke bli noe av nå heller. Men nå nærmer jeg meg dagens budskap.

Det er så mange gøye navn i verden, og de blir jo ikke mindre morsomme når man kombinerer dem. Jeg kom da på noen gøye navnekombinasjoner; Ane Rikke (les fort), Felix Ernst, Bob Magnus, Erling Roger osv.. Det er jo da også litt morsomt hvis tre søsken heter Dag, Liv og Are. Hvis du da skal rope på dem, blir det sånn ca: Dagli(g)vare! Andre morsomme navn, og navnekombinasjoner er velkomne som kommentarer!

Dagens budskap er altså, navn er både gøy og praktisk, så lenge de brukes med varsomhet. Og hvis jeg ikke tar helt feil, så er det en Dieter i oss alle :)

Jeg vil avslutte denne posten med å ønske akkurat deg en flott dag!

PS: jeg oppfordrer alle til å leke at det er flere avsnitt i denne posten, for bloggen ville ikke samarbeide...