Historien om en benk

Oppdateringene går treigt, og det er bare å beklage det... Jeg har lenge tenkt at jeg måtte skrive denne posten, men det har aldri blitt noe av det. Men her kommer den altså, den lenge etterlengtede "Historien om en benk."

Forestill deg en hage. En hage med skjulte veier, store trær som henger ned over de skjulte veiene, en liten bekk som renner stille nedover en liten skråning, og gjerne ned til en liten dam, og ikke minst er det en benk på et av de fineste stedene i hagen. Det er her man sitter og tenker over verdens mysterier og blir klokere. Det hele er en frodig og grønn oase av trær og blomster, og det yrer av fugler og spennende insekter...

Dette er ikke akkurat vår hage, men vi har da en benk... Eller rettere sagt, hadde en benk. Denne benken sto ikke på hagens fineste plass engang, men det var jo en slags utsikt derfra. Helt siden jeg var liten har den stått der, med pappa som sin store forkjemper. Mamma har ofte ment at den var unødvendig og har hatt lyst til å kaste den, siden den sakte men sikkert forfalt. Men pappa, som alltid har drømt om en slik hage som jeg beskrev, ville selvfølgelig beholde den.

Noe vedlikehold fikk den aldri, den sto egentlig bare der og ropte om å bli brukt, noe den heller ikke ble. Men det ser jo litt pent ut med en benk i hagen, og det var egentlig derfor den sto der. Noen annen nytte hadde den egentlig ikke før jeg begynte å ta bilder av den. Her får du se biter av den triste historien om benken vår...

Benken i temmelig grei stand

Utsikten

Forfallet har begynt

Slik så den ut etter litt vind i vår

Uværet skulle bli skjebnesvangert...

Det ble fyrt opp bål...

... og benken var selvfølgelig involvert

Savnet er stort

Motivet mitt er borte, det som kunne vært en flott tenke-benk er borte, og det eneste som fortsatt er der, er en tom plass...